Det ble en liten biltur til Anger i Frankrike i sommer.  Vår datter, Rebekka 
skulle på sommerskole der og vi kjørte henne ned.

Turen ble en meget våt opplevelse, vi hadde håpet på pent kjørevær, men ikke slik bløtlegging som dette. Regnet strømmet ned hver dag i en hel uke og til tider så kraftig at trafikken på motorveien stod helt stille.

Her ble vi møtte med en  gatefest. 
Langbord og TV var båret ut - det var jo finalekamp mellom Frankrike og Italia!

Som "alle" vet så vant Frankrike og den festen som da startet i byen var det gøy å ppleve. 
Jeg har selv ingen interesse av fotball, men det var moro å følge med og se den temningen som  var der nede. Det blir liksom ikke helt det samme å oppleve kampen på Tistedal stadion hjemme i Norge. Det var folk over alt og de hadde det moro, skikkelig moro. 
Biler kjørte rundt i gatene og bilhorna lød i ett sett store deler av kvelden og natta etter at de hadde vunnet. Vi så de siste minuttene av kampen på en uterestaurant nede i Anger. 
Da dommeren blåste, "eksploderte" Angér og resten av Frankrike tror jeg.

Anger virket som en trivelig by. Den skal være på størrelse med Trondheim.
Midt i byen gikk det en ganske stor elv med flere bruer over og det lå det en stor festning på den sørlige bredden.

Her er utsikten fra festningen.
(Klikke på bildene for å se større versjoner)

Her er det Jeanette som titter ut over byen.

Etter å ha vært i Anger et par dager var det på tide å sette kursen hjemover.
Versailles ble neste stopp. Dessverre regnet det kraftig slik at det ikke ble noen mulighet til å rusle rundt i hageanleggene, men her er et lite bilde fra noe av hagen.

Vi hadde to timer med opphold i Paris slik at det var mulig å bevege seg litt uten å bli bløt. Mens vi stod og ventet i køen opp til Eiffeltårnet opplevde vi noe merkelig. 
Vi var fire grupper med mennesker som stod etter hverandre og ingen kjente hverandre selvfølgelig. 
Det pussige var at vi representerte hele Skandinavia. Det var et finsk par foran oss, et svensk og et dansk par bak oss. Resten av køen bortover snakket fransk, men her stod plutselig en klynge med folk som snakket nesten likt. 
Vi får vel holde finsken utenfor, men de kunne svensk også. Det er vel ikke så stor sannsynlighet for at man skal oppleve en slik konstellasjon neste gang man står i den køen.

Turen hjemover gikk via Frankrike, Belgia, Luxembourg, Tyskland, Danmark og Sverige. 
En pen tur på noen få kilometer.