ISLAND

Enda en gang gikk turen til øya ute i havet.
Torsdag 23 mars gikk Stine og jeg ombord på flyet som skulle bringe oss til snø, kulde og en prustende vulkan.
Island er et fasinerende land.

Landingen på øya ble rar. I Norge er flyplassen (Gardermoen) stort sett åpen kun i penvær, litt snø og tåke... ja dere vet resten, men her oppe har man ikke slike problem. Stiv kuling og snedrev, man kunne ikke se noenting. Skulle ha vært moro og vært i cockpiten under den landinga. Silkemyk landing i et hvitt inferno er ikke noe man opplever daglig. Det var så mye snedrev i lufta at det ikke var mulig å se noe av banen.

Vi kom oss inn i hallen etterhvert og satt kursen for bilutleieskrankene i første etasje. Her var det at noen fikk en stor overraskelse. De fikk ikke leiebiler. Været var for dårlig til at man turde å leie ut bilene. Dette var turister fra land hvor man ikke er vant til snø. Vi fikk bilen uten problem. I Norge er dere vel vant til slikt vær, sa damen bak skranken og fyllte ut papirene. De gikk til og med og hentet bilen og parkerte den foran døra for at vi skulle slippe å lete etter den i snødrevet. Vi gikk ut til leiebilen og her kom en skikkelig overraskelse. Noe så enkelt som å kjøre ut av flyplassen ble en stor prøve. Hvor var veien? Alt var hvitt og vindusviskerene var ikke til stor hjelp. Vi kom ut til slutt og turen gikk rett til Den Blå Lagune.
Moro å bade når det er snestorm som gjør håret hvitt i løpet av sekunder. Heldigvis var vannet varmt, som alltid. I de værste vindkastene var sikten så dårlig at Stine og jeg ikke så hverandre hvis det var  mer enn 5 meter mellom oss.

Vi bodde på et hotell som heter Leivur Erikson, det ligger rett ved den ruvende kirken som ligger mitt i byen.

Her ser du kirken gjennom vinduet i hotellet. Været var ikke det beste. Snøstormen hadde gått over til regn og det var virkelig regn. Mesteparten av snøen som lå i Reykjavik forsvant i løpet av natta.

Kirken har et veldig godt orgel og det er stort. Her er et lite utdrag av orgelpipene.

Det er en heis i kirken som tar deg opp til en utsiktsplattform. Der er det en fantastisk utsikt.

 

Vulkanen

Vi kjørte en tur inn til Hekla denne gangen. Det hadde nettopp vært utbrudd, men nå var det trygt igjen, sa de islendingene vi snakket med. Det tok en stund å kjøre innover. Veiene var for det meste blåst igjen av snø, men firehjulstrekkeren dro oss frem. På veiene inne ved vulkanen var det lavastøv og aske overalt. Store svarte hauger med aske som vi måtte kjøre igjennom gjorde det hele litt uvirkelig, men samtidig ganske spennende. Vi kom ganske langt inn, men til slutt måtte vi gjøre vendereis. Jeg turde ikke kjøre lenger og vi tok turen tilbake mot bedre veier enn de vi fant i snøkaoset under vulkanen.

 

Hjemmebesøk

Vi har bekjente på Island - Andrea og hun bor i Reykjavik. Lørdagskvelden var vi bedt hjem til henne for å få islandsk mat og drikke. Det skulle bli tradisjonell mat denne kvelden og det smakte. Islandsk lammestek er godt, veldig godt. Smaken er så totalt forskjellig fra hva man opplever i Norge og det har med jordsmonnet å gjøre sier de som har greie på det. Her opp gresser de på lavajord og det gir en spesiell smak på kjøttet. Middagen var røkt lammestek, kald sådan skjært i store tykke skiver. Til dette ble det servert hvit varm saus, poteter og islandske erter. De har et eget erteslag som vokser på øya. Middagen var en delikatesse.
Senere på kvelden skulle kona få smake islandske spesialretter. Andrea fant frem et glass med noen merkelige firkantete klumper i. Lokket ble stående på. Jeg hadde smakt dette før og visste hva som kom. Lukten når man tar av lokket er virkelig for viderekommende. Det lukter...., ja det gjør det virkelig. Retten - det er råtten hai. Stine ville prøve og det gikk ned på et vis, men som hun sa, det hun skylte ned med smakte bedre. Hva man skyller ned med på Island, jo det heter Svartedauen og river godt i halsen. Ellers har man tørrfisk av steinbitt som småsnacks.