JULI
Tirsdag 16
Onsdag 17
Torsdag 18
Fredag 19
Lørdag 20
Søndag 21
Mandag 22
Tirsdag 23
Onsdag 24
| Sommer og sol |
Tidlig i våres satt kona og surfet på nettet for å finne et passende sted å dra til i Tyrkia. Hun hadde lest litt om landet og ville gjerne ta seg en tur dit. Hun og dattera vår fant ut at de ville reise begge to og slik ble det. De tok fly til Samos og deretter ferga over til Tyrkia. Dette var en flott og enkel måte å reise på. Tyrkia - her kommer vi! |
Her sitter vi utenfor flyplassen i Istanbuil og det er flere timer til AVIS-kontoret åpner. De åpnet kontoret to timer før det vi hadde fått beskjed om og vi fikk hver våre biler og kunne legge i vei sydover mot målet, ca 70 mil unna! Fiat er ikke noe bil jeg kommer til å benytte etter dette. De var splitter nye og hadde kjøreegenskaper som en gammel traktor.
Første stopp tok vi rett etter at vi hadd kjørt inn på motorveien mot Ankara. Jeg hadde snakket med lokalkjente hjemme i Norge om hvor det var best å kjøre og jeg var så dum at jeg hørte på de. ViaMichelin hadde foreslått en annen rute nedover og den ble lagt bort, dessverre. Det ble 4 timer ekstra på dårlige veier i stedet for å nyte flotte veier som hadde spart oss mye, men på den annen side fikk vi sett bygder og byer man normalt aldri hadde kommet til ellers
. 
Nesten overalt vi kjørte var det boder langs veien hvor man kunne kjøpe frukt o.l. Vi stoppet et sted de solgte moreller og kjøpte en stor pose som smakte utmerket. Bonden kom selv frem blant trærne og vinket på oss og vi fulgte med. Han kunne ikke et ord engelsk og vi kunne ikke tyrkisk, dette måtte bli bra. Vel nede i hagen bød han frem trærne og bøyde ned grener med store klaser av moreller for at vi skulle få spise. På bakken bak Stine ser dere en vanndunk, Den hentet han for at vi skulle få skylt bærene før vi spiste dem. Dette var service og slik vennlighet skulle vi også komme til å møte de 10 neste dagene i dette mystikkens land fra østen.
Det ble sen ankomst til hotellet Ali Babam og vi var slitne etter en lang dag på tyrkiske veier hvor kjøremønsteret ikke er helt som i Norge. Det enkleste var å kjøre som de, her nyttet det ikke å tillempe norske regler. Høyrekjøring er utbredt i Tyrkia, men ikke gjennomført overalt og man må ikke ligge langt ut mot midten av veien for det kommer stadig noen i mot deg i ditt felt. Tyrkerne er flinke til å kjøre bil og det virket ikke som de stod på retten, de vek alltid unna i siste lita og det var det vi måtte lære å stole på. Da fungerte alt utmerket.
| Kusadasi |
Byen er en av de største havnebyene i Tyrkia og det kommer mengder med cruiseskip dit.
|
Campingvogn |
Det har også blitt en ny campingvogn i sommer. Når vi kommer hjem fra Tyrkia er den på plass på Skeikampen og det skal bli moro å ta den i bruk. Den kommer til å bli brukt en del utover høsten, men egentlig er plassen mest beregnet på vinterbruk. |
|
|
Igjen har vi stoppet for å hvile oss og fylle på med vann i tørste kropper.
Barnebarna satt på med oss innimellom og de fikk leke seg med kameraet og her et par av de bildene. 
De er ikke så nøye med hvordan mennesker fraktes dernede. Lastebilplana var fulle av mennesker som skulle hjem fra jobb og denne traktoren hadde også en ekstra passasjer sittende på skjermen over hulet.