Lørdag 28 august 2004

Jeg stod tidlig opp, som vanlig og stakk ned til frokost. Flere dager på rad hadde vi prøvd å lete etter et turistkontor, men vi hadde ikke funnet noe som kunne ligne på det. Med friskt mot gikk jeg ut i storbyen og tenkte at nå skulle jeg finne et kontor for i dag ville jeg gjøre noe annet enn å gå gatelangs. Rett nedenfor hotellet fant jeg et lite kontor som tilbød diverse rundturer i byen og jeg tenkte at dette burde jeg prøve. Av en eller annen grunn gikk jeg tilbake til hotellet og ble stående å prate med de bak skranken der og fortalte om at jeg hadde lyst til å ta en slik tur og om de kunne anbefale et sted jeg kunne kjøpe en slik reise. Da kom overraskelsen - hotellet var også turistkontor. De ordnet slik uten problem. De dro frem brosjyrer og jeg bestemte med for en dagstur med buss, tog og båt ut til deltaet i Rio Plata, elven som munner ut ved Buenso Aires. Prisen var fornuftig og jeg kjøpte reisen. Det fine med dette opplegget var at de ringte turoperatøren og ba de komme innom å hente meg. Jeg fikk et klokkeslett da jeg måtte møte i lobbyen og det var det.

Klokka var noen få minutter over 11:00 da guiden kom inn og ropte opp navnet mitt. Utenfor stod det en flott turistbuss som jeg klatret inn i. Vi var innom flere hotell før vi hadde hentet alle og så bar det avgårde.

Første stoppested ble Maipu. Det var vel en halvtimeskjøring ut av selve sentrum i Buenos Aires til vi kom hit. Rett før stasjonen hvor vi skulle ta toget videre ble vi gjort oppmerksom på en stor eiendom med høyre murgjerder rundt. Der bodde presidenten. Han slapp å ligge i kø inn og ut av byen hver dag, for det var et helikopter som fraktet ham frem og tilbake fra jobben. Jeg hadde lagt merke til helikopteret som jeg hadde sett om morgenen og kvelden, men visste ikke at det var presidenten som pendlet til jobben.

Fra Maipu skulle vi ta toget videre langs kysten til San Isidro.

Her kommer litt historie om den bydelen:

11 Juni, 1580, grunnla Don Juan de Garay Trinidad, nåværende Buenos Aires, hovedstaden i Argentina.

Den 24 oktober samme år, distribuerte han landområder med hvete til nybyggerne som hadde vært med ham. Målet var å gi de mulighet til å ha noe å leve av i henhold til datidens regler for levestandard.
Atten av de første nybyggerne fikk områder i San Isidro, femten i Vicente López og to i San Fernando.

Da de første nybyggerne etablerte seg vokste det frem små landsbyer på tradisjonelt vis. Det ble reist en kirke og en sivil myndighet tok seg av rettigheter og lover som skulle gjelde for den nye byen.

3047 innbyggere bodde her i 1778. På denne tiden ble San Isidro omtalt som Pago de Monte Grande o Pago de la Costa (Området ved Monte Grande eller Kystområdet), og det inkluderte Vicente López og dets naboområder.
De siste årene har det vært en veldig utvikling i området og tilflytningen har vært enorm.

De hadde et meget moderne sentrum der hvor jernbanen kom inn.

De hadde en stor flott kirke på stedet.

Utenfor kirken var det et frimarked hver lørdag og her traff du kunstnere som solgte sine produkter. Jeg fant mye fint her.

El Tigre

Vel ferdige i San Isidro gikk turen videre med buss til El Tigre. El Tigre ligger i utkanten av Buenos Aires i et distrikt som heter Tigre Islands. Dette ligger igjen i et område som kalles Parana deltaet og hvor det 3000 mennesker. Disse menneskene lever midt i en frodig flora på et lite område i deltaet som gjennombores av 5000 kanaler eller småelver. Hele landskapet er dekket sub-tropisk vegetasjon og inneholder en stor økologisk reserve. Spredt langs kanalene ligger fargerike hus bygd på stylter for å sikre seg mot flo go fjære. Det finnes ingen veier og biler her ute og allt rafikk foregår på kanalene via båter. Det er fullt mulig å ta rutebåter ut i området for å få sett dette unike boligområdet.

Her går vi ombord i båten som skal ta oss ut i deltaet.

På veien ut passerer vi en stor fornøyelsespark som er det store utfartsområdet i sommerhalvåret her nede. Parken er meget stor og det kan ofte være lange køer her

.
Det var stor båttrafikk på kanalene og de store tok ikke så mye hensyn til de små som var ute og rodde.

Man løftet båtene opp av vannet når man kom hjem fra jobben. De blir ikke så lette å stjele da.

Slike bensinstasjoner finner vi ikke i Norge tror jeg.

Mange fargerike hus i området.

På vei fra rundturen med båten fikk jeg dette bildet av pariserhjulet.

Slike katamaraner fungerte som turistbåter og busser i området.