Tiden flyr fort og igjen er det tid for å tenke på årets Comdex messe i USA. Biletter er bestilt, her må man være tidlig ute. SAS hadde ikke ledige seter hjem fra Las Vegas i det hele tatt den uken, så i år ble det booket på Icelandair. Dette var i sommer, lenge før terroristangrepet på New York. Hadde jeg bestilt nå like før messa så hadde det nok vært mye ledige seter. Flyturen går fra Oslo til Reykjavik(Keflavik), Minneapolis (St.Paul's) og Las Vegas(Mc Carrans) og samme rute hjem igjen. I år skal jeg igjen bo i Downtown. Jeg trives bedre der og hotellet i år heter Golden Nuggets. Jeg har spist der flere ganger og stortrives på det hotellet. Kona og jeg var der i 1998 og likte stedet veldig godt. Det er også busser som går hver dag fra hotellet til messa så det spiller liten rolle hvor man bor.

Turen begynner.
Søndag morgen 11. nov. opprant med drømmevær og flybussen opp til Gardermoen er en trivelig opplevelse. Deilig å slippe å komme seg ned til jernbanen først. Prisen er også fin i forhold. 85,- kr. fra Carl Berner til Gardermoen er ikke mye. Bussen bruker egentlig ikke lenger tid en toget heller. Regner man med frakt til jernbanen, billettkjøp, flytog og lange rulletrapper opp fra kjelleren så er man faktisk raskere fremme med bussen. At bussen bare koster en tredjedel gjør ikke saken noe bedre for flytoget.
Innsjekkingen gikk raskt, da det var ikke mange mennesker på flyplassen denne formiddagen.
Så begynte turen. Jeg visste nå at jeg skulle tilbringe ca 20-21 timer i flyseter og vente på flyplasser. Man blir ikke glad til sinns av slikt, men turen gikk greit den.

Reykjavik.
Første stopp var Reykjavik og der var det bare å springe fra den ene gaten til den andre.Innsjekking til USA tok heller ikke lang tid. Jeg spasserte nærmest igjennom. De titter på passet og det mikrosekundet de bruker på det kan umulig overbevise dem om at det er rett person. Jeg traff noen hyggelige amerikanere på vei fra Island til USA og vi slo ihjel en del av tiden med diverse prat. Det blir om vær og vind, men koselig er det og reisetiden virker kortere.

Minneapolis.
Nå skulle det vise seg om en hadde vært snill og skulle få slippe inn i USA. Det er jo så fint det kortet du fyller ut hver gang hvor du må svare på om du blant annet har drevet med spionasje? Hvem svarer ja på slikt. For hvis du gjør det så slipper du ikke inn. Antagelig hadde han lenger foran meg i køen gjort noe han ikke burde ha gjort. Han slapp ikke inn umiddelbart. Han leverte pass og papirer, men det var ikke godt nok. Det kom noen andre folk der og tok han med seg inn på bakrommet. Kanskje han hadde svart ja på at han hadde spionert? Eller var det at han var indisk?
Jeg byttet kø og traff på en koselig dame i luka. Joda jeg fikk komme inn denne gangen også.
I Miineapolis var det nesten tre timer å vente. Lang tid. Kjedelig med flyplasser, men jeg spaserte rundt for å titte, den er noe større enn vår egen lokale flyplass. Det var merkelig å se alle soldatene overalt. De ruslet rundt med geværet klart og stod ved alle innganger til flyplassen. Terroraksjonen har satt sine apor. Her er det ikke mye som er tilbake til det vanlige.

Las Vegas
Endelig, der dukket The Strip opp i det fjerne. Byen lå badet i lys under oss og med et lite dunk tok vi bakken. Her gikk alt som smurt, men igjen ble vi møtt av soldater med geværet i skuddstilling. Enkelte hadde det ikke over skuldra engang, men gikk med det i ferdigstilling! Kofferten min kom først av båndet, når skjedde det sist?.Utenfor var det orden på taxikøen og sjåføren var en hyggelig eldre mann som forklarte at han skulle besøke Norge engang. Han hadde hørt så mye om det.
Turen til hotellet gikk fort og her var jeg igjen. Lite hadde forandret seg siden sist, men to nye hoteller langs The Strip var bygget opp. Et åpner førstkommende torsdag og da skal jeg dra dit for å titte. Kan bli moro å få med en slik åpning. Hotellet heter PALMS og virker ikke lite.
Etter å ha blitt innstallert på hotellet var det å gå en tur ned i kasinoet. Den første automaten jeg traff på ga meg $40 dollar etter å ha satset $3. Ingen dårlig start. Jeg tapte $10 etterpå, men alt i alt var første kvelden en suksess i så måte. Et ektepar på bortsiden av meg skrek høyt i glede da alle lampene på toppen av maskinen blinket. Flere stormet til og personalet kom for å hjelpe. Jeg aner ikke hvor mye de vant, men det var nok et visst beløp etter gledesutbruddene å dømme. Har man lov til å være misunnelig?
Det hadde vært en lang dag og det mest fornuftige var å krype til køys. Jeg sovnet ganske umiddelbart og drømte vel antagelig søtt om hva som skulle skje neste dag.

Mandag