Moskva desember 2005

Hotell Rossiya

Her ser vi en av resepsjonene i hotellet.

Vel fremme ved Rossiya hotell skjønte jeg at det var stort. På forhånd hadde jeg lest litt om det og historien forteller at det har vært verdens største hotell, men er i dag bare Europas største. Ca 3000 rom er noe å holde styr på. Hotellet åpnet i 1967 og stenger nå den 31.12.2005. Da skal det rives! Det har gjort sin plikt og det blir visst for dyrt å pusse opp.
Ved innsjekkingen var det lange køer, men våre russiske venner ordnet dette fort. De samlet inn pass og ganske straks var våre romnøkler på plass. Rommet hadde en grei standard, når jeg først fant det. I niende skulle jeg bo, men siden det er en kilometer å gå rundt i gangene tar det litt tid å komme frem. Heisen opp gikk greit og etter en lettere trimtur på ca. 10 min stod jeg foran rommet.

Fra inngangen til hotellet fikk jeg dette bildet av St. Basils katedral.
Dette er nok en av vakreste katedraler som er bygget.
Fargeprakten og arkitekturen er enorm,
men dessverre var det regn og tåke og da blir det litt grått.
Kreml og den røde plass kan skimtes bak katedralen.

Restaurant/pub besøk.
Vi hadde blitt enige om en felles middag på kvelden og vi gikk til en liten kjellerrestaurant ca femten fra hotellet. Atmosfæren var tung og hyggelig. I Russland har de ikke hørt om Høybråten og de røker dermed ganske friskt. Maten var ok og kvelden ble en hyggelig seanse. Vi tilbrakte et par tre timer der før vi tok turen ut i snøslapset og gikk tilbake til hotellet.

Utsikt til Kreml
Vel tilbake på hotellet gikk jeg en tur opp i baren i 10 etasje og satt der og nøt utsikten. I nesten alle etasjer var det barer eller små kafeer i hvert hjørne av hotellet. Fra vinduet så jeg rett ned på Kreml og den røde plass. En ganske uvirkelig opplevelse.
Etterhvert kom det noen gjester og to personer som spilte gitar dukket også opp. Straks var allsangen i gang og jeg ble dratt med til bordet deres. De snakket ikke engelsk og jeg snakker ikke russisk, men hva betyr vel det i et hyggelig selskap?

Litt trøtt blir jeg nok i morgen, men det får jeg leve med.

Her er vi på vei ned i kjelleren hvor restauranten lå. Allerede i trappa møtte vi lydtrykket. Stedet var tydligvis en sportspub for det var bilder av ishockeyspillere overalt.

Her er det et lite stemningsbilde fra lokalet. Gyda måtte skrike over bordet for å bli hørt.