En
torsdag kveld i slutten av september 2002 dro jeg avgårde fra Oslo.
Bilen var pakket og klar og kursen skulle gå nordover. Resten av
året skulle benyttes til å holde seminarer for kunder hele
landet rundt. Normalt har jeg tatt slike turer med fly, leiebil og taxi,
men denne gangen ville jeg være friere og da tok jeg egen bil på
turen.
Å kjøre E6 oppover i Norge var helt uaktuelt, bompenger og
dårlige veier er grunn god nok til å la være. Turen
gikk via Kongsvinger og inn i Sverige. Gjennom Sverige hadde jeg sett
på to mulige ruter, vei 45 eller E4. Begge to er bra veier med nesten
bare 90 og 110 som fartsgrense. Jeg valgte Innlandsvägen, nr 45.
Fra Kongsvinger gikk turen via Magnor og Charlottenberg og deretter rett
nordover. Siden jeg bor på grensa selv så kjører man
ofte bil i Sverige og det slår en med en gang hvor forskjellig kjørekulturen
er i våre to land. På vei til Kongsvinger er det jo store
områder med 60, 70 og 80, men folk kjører som om de har stjålet
bilene. Vi lå mange i kø, men hele tiden kom det noen som
skulle forbi uansett. Helt opp i rumpa på bilen foran og så
ut ved første mulighet. Køen lå allerede i lovlig
fart, men det var ikke nok for enkelte. På andre siden av grensa
gikk farta opp til 90 på veier som hos oss sjelden tillater hastigheter
over 60 eller 70. Umiddelbart forandret kjøremønsteret seg.
Folk kjører roligere og de fleste holdt ikke 90 engang da man skjønte
at det ikke er behagelig å kjøre så fort på alle
deler av veien. På resten av veien til Norge i nord tror jeg det
var ved to anledninger jeg ble forbikjørt av noen som hadde det
veldig travelt og det var selvfølgelig av nordmenn. Trafikken lå
ellers ganske jevnt i 100 på de flotte veiene oppover. Det blir
så mye mer avslappande å kjøre når forholdene
er slik.
Første natt ble tilbrakt i bilen. Jeg hadde utstyrt meg med sovepose
og mat, her skulle gammel speiderånd komme frem. I alt skulle jeg
overnatte på hotell hele 17 døgn og da er det deilig med
litt avveksling. Vel 40 mil oppe i Sverige fant jeg en liten rasteplass
og stoppet opp for natta. Det ble nattmat og deretter krøp jeg
ned i posen. Ute var det ca 5 minusgrader, men posen er godkjent for 15
minus så det gikk bra. Tidlig på morgenen våknet jeg
og så at vinduene var ganske nediset, men ellers var alt bra. Utsikten
fra rasteplassen var meget bra, svaner svømte rundt på vannet
og det var nesten som å se på et maleri.
Frokosten var raskt unnagjort og bilen ble startet. Det tok ikke lang
tid å få opp varmen og med en stabel lydbøker klare
startet jeg med friskt mot videre nordover. Mora, Sveg osv., byene kom
på rekke og rad og forsvant bak meg. Fredag kveld kom jeg frem til
Arvidsjaur og der tok jeg inn på hotell for natta. 
Lørdag morgen gikk kursen rett mot Haparanda og grensa til Finland.
I løpet av formiddagen kom jeg til Finland og det var som å
komme hjem igjen. Dårlige veier og bare 50 og 70 soner. Plutselig
var det en bit med 100 og rett ned i 70 igjen. Hvert eneste lille kryss
hadde også lyssignaler og trafikken hadde det samme jagede preget
som i Norge. Informasjon for turister står helt i særklasse
her. Finske skilt over alt. For moro skyld tittet jeg etter info på
engelsk, men det var enkelte ord her og der. Hovedsaklig stod informasjonen
på finsk. Veien nordover mot norskegrensa var ganske grei, men med
akkurat samme standard som i Norge. Plutselig var veien sperret med store
skilt og bukker. Informasjonen var selvfølgelig på finsk.
Jeg skulle videre på denne veien mot Norge, men ingen info viste
hvor jeg skulle kjøre. Løsningen fant jeg i en matbutikk
inne i byen. Engelsk var ikke mye til nytte her, men jeg traff en dame
som snakket litt svensk og da hjalp det. Hun visste om en vei som gikk
gjennom byen og som kom ut på den andre siden av veiarbeidet. Hvorfor
det ikke var merket visste hun ikke, men jeg kom frem ved å følge
hennes anvisninger. Det er jo akkurat slik vi skilter for turister i Norge.
Vi er suverene til å skilte for lokalbefolkningen som er godt kjent
fra før, utenbys mennesker kjenner ikke lokale navn på skilt.
Det skulle jeg oppleve flere ganger på turen ned gjennom Norge når
jeg skulle ta avstikkere fra E6.
Lørdag kveld passerte jeg grensa til Norge og her var det full
vinter. Jeg hadde på forhånd lagt om til piggfrie vinterdekk
og det var jeg glad for nå. Det blåste friskt og snøen
lavet ned. Jeg bestemte meg for å komme helt frem til Lakselv allerede
på kvelden og det gikk faktisk bra. Det var lite trafikk og brukbare
veier å kjøre på.
Lakselv
Nærmere midnatt var jeg fremme i Lakselv og stoppet
foran kroa. Den er en kombinert kro, pub og overnattingsted. Inne var
det full fest og mye pyntede mennesker. Det var et orkester fra Finland
som spilte og stemningen var stor. Jeg fikk rommet mitt og pakket ut.
Seminaret skulle ikke være før på mandag og hele søndagen
kunne jeg slappe av.
Jeg sov godt den natten etter alle timene i bilen fra Oslo og hit.
Søndagen ble brukt til å kjøre en tur i området.
Finnmark har mye fin natur. Jeg kjørte litt nordover fra Lakselv
og hadde en flott dag ute i naturen.
Mandag begynte jobben og de to neste ukene brukte jeg på å kjøre Norge nedover langs E6 med avstikkere ut til bibliotek både her og der. Det ble en flott tur selv om det var mange kilometer å tilbakelegge. Ved grensa til Trøndelag satt jeg kursen inn i Sverige og dro hjem. Første del av turen var over og nå skulle det bli noen dager på kontoret før jeg igjen la ut på veien.
Neste tur inkluderte Trøndelagsfylkene, Møre- og Romsdal og Sogn og Fjordane. Etter det var det tid for Comdex og resten av Norge ble tatt på vårparten 2003.